Vi møttes i en soloppgang
Ane Brun
Vi møttes i en soloppgang
I myste med øyan for å se han
Det var min siste dag aleine
Aldri meir skulle i kjenne på savn
Han la handa mjukt på mitt kinn
I følte en varme stråle heilt inn
Tida hadde aldri stått så stille
Som et evig øyeblikk
Vi møttes i en soloppgang
Og i kan huske vibrasjonan i lufta
Vi fant i hverandre en uendelighet og mening
Men alltid finne skjebnen på en slutt
Under dem åra da vi va to
Fløyt vi rundt i vårt tempo
Men tida bеgynte plutselig å springe
Dеt skvalpa til livet rant ut
Vi møttes i en soloppgang
Tenk at i fikk lov å elske han
Det store tapet e jo alt det lille
Og minnan som virvle forbi
Vi møttes i en soloppgang