Dagene og drømmen
Mitt sinn er en dampende, grosvanger jord
For tankenes avling: Det levende ord
Men plikter og hverdager kveler det ned
Det får ikke lov til å vekse
Og modnes til klarhet og fred
Jeg tjener for brødet i armod og slit
Jeg selger min ungdom bit for bit
På dagenes larmende torg
Men sinnet – det blodig forrådte –
Slår brester av lengsler og sorg
Men over min sti står stjerner hver kveld
Og kaller meg mot de fjerneste fjell
Mot målet jeg aldri skal nå
I stjernene leser jeg gåter
Som døden veit svarene på
Jeg kjenner de søvnlause nettenes tort:
”Du kunne ha vært … og du kunne ha gjort …
Nå dør du en smertefull åndelig død
Mens kroppen din hangler og lever
Av dyrekjøpt daglig brød.”
Men over min sti står stjerner hver kveld
Og kaller meg mot de fjerneste fjell
Mot målet jeg aldri skal nå
I stjernene leser jeg gåter
Som døden veit svarene på