Oslo sommer

Sommerkveldens bleke ansikt
luter over blomst og trær.
Og bak åsen venter natten
sval av dugg og ganske nær.

Klart og smertelig blir noe
risset inn i denne kveld.
Gjenlyd av en stemme brister
i et spørrende farvel.
Det er bløte dryss av roser
som lar sine blader falle
i en stille sommerhave
som er blitt forlatt av alle.

Regnet henger tungt i luften.
Trikken skyter lyn langt borte.
Så blir alle lyder stumme.
Så blir alle farver sorte.

Så blir alle tanker trette
Så dør alle drømmer hen.
Noe smelter bort med natten.
Aldri kommer det igjen.