Dødvinkel

Langs landet på øde kanter
grønn gran og svarte jorder
dieselbiler i korte sveip av frontlys
over linsene i kikkerten
og slik tror jeg de så meg
la ut på holka i mørket
kalde fingre, det kjærlige rattet
lukta av tobakk og lær
tåka lå som lim rundt meg og
i dødvinkel mista jeg deg
veien ble smalere og hissig
kasta grusen frekt mot grillen
og månen sank i skogen
som et jævla dårlig tegn
tåka lå som lim rundt meg og
i dødvinkel mista jeg deg

jeg veit, du veit
vri hodet rundt i full treseksti
alle blunker vekk øyeblikk
i retninger de skulle sett i
jeg veit og du veit
at kjærligheten er for spinkel
isen tynn over innsjøen
da jeg mista deg i dødvinkel

det finnes ingen unnskyldning
livet har enkle regler
men jeg veit og du veit
at det er lett å glemme alt vi lærte oss da vi var små

jeg veit, du veit
vri hodet rundt i full treseksti
alle blunker vekk øyeblikk
i retninger de skulle sett i
jeg veit og du veit
at kjærligheten er for spinkel
isen tynn over innsjøen
da jeg mista deg i dødvinkel