Bestandig Elska Høsten
Æ har bestandig elska høsten
Sa ho fort
Høsten e et drama den har alt
Åpninga med lyset gjennom løv
Så vakkert det e dømt te å gå galt
Æ skulle gjerne vite ka de veit
Blarne der de heng i all sin prakt
Veit de at de snart må sleppe taket
At de blir te jord i neste akt
Jo æ ser at det e heftig sa han tørt
Heftig og sånn passe dekadent
Løvet lar sæ falle blad for blad
Tel treet står der nakent himmelvendt
Høsten e en klassiker sa ho
Skjelvanes i sort og gull og rød
Leve for en siste dans med sommer
Også rett i bakken for å dø
Det å være eller ikkje rett og slett
Heile dette rommes i en høst
Sa ho og tok handa hannes hardt
Som om det va han som trengte trøst
Så du foretrekk tragedie sa han
Han spurte ikkje om det va et tegn
De hadde ikkje kjent kverandre lenge
De gikk en tur ho sa ho likte regn