På kanten av et liv

Den reisen tok en evighet
Æ så at han va gal
Du må ha skjønt det lenge før æ så det
Warsawa i april
Har aldri vært så kald
Du lot oss reise med han uten nåde
I enogtyve døgn
Som ingen kan beskriv
I skyggen av ei løgn
På kanten av et liv

Han satt og fantaserte
Han tenkte ikkje klart
Æ skjønte at det gjaldt å skjerme gutten
Du skulle sende passet mitt
Og alt æ hadde spart
Men det som kom va bynnelsen på slutten
I enogtyve døgn
Som ingen kan beskriv
I skyggen av ei løgn
På kanten av et liv

Æ dikta tusen eventyr
Igjennom Kaukasus
Og sang te æ va nesten uten stemme
Om tapre ridder Zenon
om støvlekattepus
om regnbuen med gull når vi va fremme
I enogtyve døgn
Som ingen kan beskriv
I skyggen av ei løgn
På kanten av et liv

Æ tenkte på min barndom
Æ ville te nå trygt
Æ tenkte på verandaen og hagen
Æ tenkte på min elskede
Da ingenting va stygt
og nettern våres lyste gjennom dagen

Han viste mæ et våpen
Og sa at han va klar
Æ så han va blitt meire sjuk på sinnet
en gutt som ropte mamma
sku aldri få et svar
det va for seint å redde sæ derinne

Det finnes ingen sommer meir
Det finnes bare høst
Vi har ikkje ei grav engang å gå te
som gikk oss vill i kjærlighet
Det finnes bare trøst
i det som ennu får oss tel å gråte
I enogtyve døgn
Som ingen kan beskriv
I skyggen av ei løgn
Det va mitt eget liv