Bjølsen Hospital

Det er en lang dags ferd mot natt
Jeg kjenner at
Dagen setter meg på prøve så
Jeg føler meg matt
Jeg føler meg slapp
Men brisen gjennom mørket gjør meg levende
Vi danser i vinden for varmen er kvelende
Perleporten er lukket lyset er slukket
Vi kaster alle hemninger som
Når vi har drukket
Broen er truffet
Det surrer og jeg føler meg stukket
Nå blir det stille frem til dagen er sprukket

Det er en lang dags ferd mot natt
Jeg sitter stille
Jeg prøver det jeg kan å stenge sinnet inne
Jeg er stille som i graven i en dyp katakombe
Men så skjer'e no' som får meg til å
Sprenge som en bombe
Hele rommet
I rundt meg eksploderer
Jeg ser sannheten ta bolig i de sykeste idéer
For lange korridorer
Blir mer enn metaforer jeg kreperer
Men så sakte at jeg fortsatt
Har en tro på at jeg lever

Det er en lang dags ferd mot natt
Alt er svart og setter
Sinnet mitt i kok jeg drikker meg til mot
For å prøve å besvime for å prøve å dåne
For å prøve meg å sjekke ut
Hvor mye jeg kan tåle
Jeg plager meg og piner meg og
Stikker meg til blods
Jeg må komme meg i
Sikkerhet jeg stikker av til fots
Jeg er fanget i en snare
Mellom virkelighet og mare
Nok en natt på hospitalet er nok
Mer enn jeg kan klare