Det går an å gå på vannet

Æ va vel femten, det var vintertid.
Æ skulle ut og stå på slalomski
og pakka sekken, la avgårde
ville ikkje bli for sein.

Det va ei trening som æ skulle nå,
det va ei jente som æ tenkte på
og om æ va der passe tidlig
kunn vi gå samme vei.

Den gangen kunn´ man ikkje kjør heilt frem.
Vi måtte stake over islagt vann
for å kom inn tel slalombakken
i Kongstind.

Æ lot som om æ gikk, men stod i ro
og glidandes på sida, der kom ho.
Ho spurte: Kan æ gå i lamme?
Æ syns ho va så fin.

Det går an å gå på vannet,
den kvelden gjord æ det.
Æ skøyta over Svolværvannet
på slalomski
og ho va med.

Åh øyan hennes va så glad og blå.
Ho hadde jakke med Elesse på
Æ gikk der i den buksa bror min
hadde forlengst vokst fra.

Men ho sa ingenting og kom så nær.
Vi gikk der under himmeln, mørk og svær
og så at slalombakken lyste
som Soria Moria.

Det går an å gå på vannet,
den kvelden gjord´ vi det.
Vi skøyta over Svolværvannet
på slalomski
i ny kvit sne.

Nu e æ voksen og de´mørketid,
æ tenk på vintran som har gått forbi.
Æ går omkring her og studér på
ka som e virkelig.

På premiehylla trone tinn og glass:
En fjerde, femte og en første plass.
Men det æ aldri glem e kvelden
da ho gikk ved sida mi.

Det går an å gå på vannet,
den kvelden gjord´ vi det.
Vi skøyta over Svolværvannet

Det går an å gå på vannet,
den kvelden gjord´ vi det.
Vi skøyta over Svolværvannet
på slalomski
i ny kvit sne.