Åttifire

Trekker pusten
Ønsker meg mot fjell
Der hvor ingen vet om min vei
Uten sporing av mitt indre selv
Der hvor ingen linse fanger meg

Hvem hadde trodd at vi ikke var skodd for å passe på?
Ååå, hvor går vi nå?
Nittenåttifire!

Gi meg solen for jeg trenger se
Står på taket for å nå frem
Griper skyer som de var av tre
Risser inn mine spor i dem