Rosen og sommerfuglen

Den siste rosen sto i kveldens blå
Da hun den siste sommerfuglen så
Og rosen sa Nu er vår sommer slutt
Og mine kronblad strøs for stormen ut

Bli her hos meg du vakre sommerfugl
Når høsten raser hviler du skjul
Men sommerfuglen enset ikke det
Han løftet vingene og fløy av sted

Han fløy og fløy da nattens mørke kom
Han angerfull til rosen vendte om
Han ville be om hva han vraket nyss
En seng av purpur og et dronningkyss

For sent for sent for nu var rosen død
Og kun en tistel han til hvile bød
Slik endte det da sol i østen rant
At man en sommerfugl blant tistler fant