Kirkenær stasjon

Kirkenær stasjon

Morgensola vekker meg, 
skjønner ikke hvor jeg er.
Her jeg sitter på en blåmalt benk,
kledd i mine beste klær.
Stiv og støl i kroppen,
det er vanskelig å stå.
Hodet mitt forteller meg,
det er dagen derpå.

På hånda står et nummer,
8 siffer går i ring.
Men blekket er uleselig,
og jeg husker ingenting.
Må få meg en kopp kaffe,
vekke cellene til liv.
Eller ringe opp en kompis
og få fugleperspektiv.

Men det var noe med ei jente,
og det var noe med en bil.
Og det var noe med en utlada mobiltelefon.
Jeg tror hun ba meg om å vente.
Det var en ting hun skulle hente.
Så jeg ble sittende på benken ved
Kirkenær Stasjon.

Den historien du hører nå,
vil nok neppe ende bra.
Blande alkohol og frieri
er en risiko å ta.
Siste sjansen er ei jentehånd,
med tørt og lesbart blekk.
Fra ei guttehånd med kulepenn,
som har skrevet pent og rett.

Men det var noe med ei jente
og det var noe med en bil
og det var noe med en utlada mobiltelefon.
Jeg tror hun ba meg om å vente
Det var en ting hun skulle hente.
Så jeg ble sittende på benken ved Kirkenær Stasjon.

Kanskje har hun sovna,
kanskje angra hun og stakk.
Var det kvinnen i mitt liv,
eller skylder jeg vår Herre en stor takk.

Ja det var noe med ei jente
og det var noe med en bil.
Og det var noe med en utlada mobiltelefon.
Jeg tror hun ba meg om å vente
Det var en ting hun skulle hente.
Så jeg ble sittende på benken ved
Kirkenær Stasjon.

Jeg ble ittende på benken
Ja den blåmalte benken
ved Kirkenær Stasjon.