Fredagmorgenvise

[Verse 1]
Det er en heller liten vei som jeg har gått i natt
Den går i linje til din rygg fra skrittets tornekratt
Det var hardt nok å fomle seg veien til det
Det tok meg et halvårs tid
I fem minutter var gleden verdt alt mitt slit
Men så var det også forbi
Men så var det også forbi

[Verse 2]
Jeg kjenner ingen bitterhet og ingen sjelesår
Skjønt tårer renner flittig i det sporet der du går
Min smerte er middels, min godhet enorm
Og mitt rom lommer lys fra en sol
Den tarpeiske klippe banet seg vei
Til sin skjebne i sitt kapitol
Sin skjebne i sitt kapitol

[Verse 3]
En fugleverden springer gjennom ruten inn til meg
I en morgen som er toner fra hver sang jeg skrev til deg
Jeg har diktet deg inn i den natten som var
Og sett grålyset demre av dag
Du var tiden som gikk og du slo hver sekund
Med dundrende dommedagsslag
Med dundrende dommedagsslag

[Verse 4]
Jeg vil gi hva jeg har til den som vil ha
Og vil takke dem på mine knær
Jeg gir av meg selv og er rikere enn den veldedigste millionær
Kall meg en drømmer og løgner og alt du vil. Herregud, hva gjør det?
Jeg svulmer av verden, av alt jeg har sett
Og må ha en å dele den med
Jeg må ha en å dele den med

[Verse 5]
Jeg vil hvile min trette kropp i en stol og finne tilbake igjen
Og se pæretreblomster bli strøket av sol, for å bæres til himmelen
For det finnes idyller for to og for en
På tvers av en skitten, grå by
Sett herfra er himmelen glassklar og ren
Bak en pæretreblomstersky
Bak en pæretreblomstersky