Farvel Marita

Første gang jeg så deg, det var en sommerdag
der du kom springende var du så glad.
Ditt lange mørke hår, det blåste vilt i vind'n
og jeg husker at jeg ønsket du var min.
Og slik ble det også, for en liten stund.
Jeg husker at jeg svevde, jeg hadde gjort et funn.
Men du ville leve livet du ville være fri, og da sommer'n dro
ja da var alt forbi.

Refr:
Farvel Marita, farvel og takk for det du gav.
Våre planer de ble det ikke noe av, men takk, takk Marita.

Åra gikk fort, men jeg glemte aldri deg
og en dag sto du der foran meg.
Du rakte fram din arm, full av sprøytestikk å sa;
gi meg til mat du kjente meg ikke da.
Jeg sa navnet ditt i det du tok den pengen som du fikk.
Du klarte ikke si no', men du gråt i det du gikk.
Å idag rett før konserten leste jeg i en avis,
du vakke mer stod det i en notis.

Refr:
Farvel Marita, farvel og takk for det du gav.
Våre planer de ble det ikke noe av, men takk, takk Marita.

Jeg klarte ikke sitte, jeg måtte ut å gå.
For jeg kjente tårer presse på.
Men de ble skjult i høstregn, og glad er jeg for det.
For mine tårer de får ingen se.
Det begynte med et blås bare for å ha det gøy.
Prisen du betalte, den ble nok altfor høy.
Det bildet jeg vil huske, det er fra den sommerdag, da du kom springende å var så glad.

Refr:
Farvel Marita, farvel og takk for det du gav.
Våre planer de ble det ikke noe av, men takk, takk Marita.
Farvel Marita...